| Paramore |
 |
 |
 |
| Skrevet av Sven Erik Hognestad | |||||||||
| fredag 09. oktober 2009 12:49 | |||||||||
Mange band begynner karrierene sine ved å bygge hele album rundt én god låt. Dessverre har Paramore gått motsatt vei; de åpnet butikken med to relativt sterke album, for så å gi ut Brand New Eyes, som like så godt kunne hett “Singelen ‘Ignorance’ pluss noe andre greier”. Det er synd, fordi Hayley Williams har en fantastisk stemme, og guttene hennes har helt klart øre for riff og melodier. Nå sier jeg ikke at albumet ikke har sine bruksområder, for Brand New Eyes vil helt sikkert glede mange hjerter i li og fjell, men det virker som om bandet ikke har strukket seg særlig langt i låtskrivingsfasen. Del for del og riff for riff har man liksom hørt alt før. Det er som om de har gått og snoket i emoskapet og klippet og limt velbrukte breakdowns og litt slitne verselinjer. Når de tenker litt utenfor boksen, som på nevnte Ignorance, er det friskt og freidig, men ellers kan det være vanskelig å skille sangene fra hverandre.
Tekstene handler mye om hjertesmerte og opprør, som kan ventes av ethvert mainstreamband disse dager. Man kan vel ikke annet når man er med på soundtracket til Twilight.
Så Williams er ingen Aaron Weiss, men hun har sin sjarm. Jeg vil heller høre på henne synge enn de fleste sutregutta i sjangeren, uansett hva hun skulle finne på å lire av seg. Stemmegymnastikken 2 minutter og 40 sekunder ut i ‘All I Wanted’ har høy gåsehudfaktor, og er den beste delen av plata for min del. Dessuten er hun født i det herrens år 1988, så hun har god tid til å øve på tekstskrivinga. Faktisk er det eldste medlemmet, bassist jeremy Davis, bare 24 år gammel.
Bortsett fra singelen har albumet to nevneverdige spor, begge ballader. ‘The Only Exeption’ og ‘Misguided Ghosts’ er koselige avbrekk fra poppunken, som viser en litt modnere side av bandet. ‘All I Wanted’ kan vel også tas med, om enn bare på grunn av et saftig refreng. Én knallgod og to-tre ålreite sanger er ikke nok til å få meg til å overgå 2-tallet denne gangen. De har definitivt potensiale til å heve seg over røkla, men haugen av ganske like poppunk/emoband er for svær til at de klarer å utmerke seg.
Høydepunkt: Ignorance, The Only Exception, Misguided Ghosts
Del denne artikkelen med dine venner        
Sett som favoritt
Få denne på e-post
Visninger: 700 Kommentarer (0)
 |
|||||||||
| Sist oppdatert ( mandag 12. oktober 2009 11:48 ) | |||||||||
RSS for kommentarer
u skriver:
"Selve...
