| Immanu El |
 |
 |
 |
| Skrevet av Anders Killerud | |||||||||
| onsdag 20. januar 2010 14:14 | |||||||||
For to år siden debuterte det svenske bandet Immanu Elmed albumet ”They'll Come, They Come” Med poetiske, billedlige tekster og svevende, episk musikk i god postrock tradisjon leverte bandet til tross for sin svært unge alder noe som i mine ører vil stå som et av høydepunktene innenfor postrock sjangeren det siste tiåret.
Nå er de tilbake med et nytt album som har fått tittelen ”Moen”, og det er fortsatt himmelske gitarer og et stort lydbilde som gjelder. Men denne gangen ser det også ut som om de har hentet mer inspirasjon fra alternative rockeband, vokalen har fått enda mer spillerom, og tekstene er enda mer i front. Bandet frontes av brødeparet Claes og Per Strängberg fra Gøteborg. Sistnevntes vokal er absolutt med på å gi musikken særpreg. Med sin hese, myke og noen ganger såre stemme fremfører han sangene på en veldig troverdig og oppriktig måte.
Jeg må ærlig innrømme at jeg er svak for mektig, emosjonell musikk som spiller på følelsesstrengene. Musikk som gir deg de samme følelsene og tar det med på samme ”reise” som en sterk film. Men når det er sagt har jeg også alltid ment at ting skal være pompøst så må det være noe fast, sterkt, jordnært og ekte som bygger opp under det mektige og sublime. Jeg mener at når man pøser på med noe stort så er det desto viktigere at det er basert på et solid fundament. Hvis ikke så blir det bare et overdådig luftslott uten bakkekontakt. Heldigvis så er Immanu Elfryktelig flinke låtskrivere, og det oser ekthet og god låtskriverkunst i bunnen. Foruten vakker musikk, er også tekstene å anbefale på det varmeste, de er som et medvirkende, understrekende instrument.
Og som i en film må det også nevnes at albumet får sitt avsluttende klimaks i den episke låta ”storm” som står igjen som mitt personlige høydepunkt.
”Moen” passer perfekt for deg som trenger noe for å lyse opp de kalde og harde vintermånedene på nyåret. Melodiøs, alternativ og drømmende pop/rock med klare referanser og undertoner av postrock.
Høydepunkter: Storm, Agnes Day, Lionheart, Hogamon two.
Del denne artikkelen med dine venner        
Sett som favoritt
Få denne på e-post
Visninger: 551 Kommentarer (0)
 |
|||||||||
| Sist oppdatert ( torsdag 21. januar 2010 00:19 ) | |||||||||
RSS for kommentarer
det...
