| Papegøyekristne |
| tirsdag 23. september 2008 04:04 | |
 Du må gjøre følelsene til dine egne dersom de skal vare helt til neste festival. Sommer betyr mer tid til venner, is-spising på en solvarm fortauskant, forelskelse, kjærlighetssorg, døgning, festival og fete møter. Jeg har mange minner forbundet med både forelskelse og is. Og festivaler. Jeg har mang en gang blitt forandret for livet i en sommervarm konferansehall med glitrende lovsang og knall forkynnelse. Avgjørende og gode valg er blant mine beste festivalminner. Ettersom vi nærmer oss festivaltid, tenkte jeg å skrive om et par viktige erfaringer. Til ære for deg som har tenkt deg på festival og gleder deg til følelsen av at Jesus gjør noe viktig. Festivalfølelser Jeg har hørt mange si at vi ikke skal leve på følelser. Jeg er helt uenig. Det er følelser som gjør livet spennende. Når du sitter alene sammen med kjæresten, da kan du være glad for at livet inneholder følelser. Hva hadde egentlig forelskelse og vakre sommerkvelder vært uten følelser? Hva hadde fotball vært uten følelser? Hva hadde kristenlivet vært uten følelser? Når folk sier at vi ikke skal leve på følelser, betyr det vel at de fleste av oss opplever at følelsene kommer og går uten at vi styrer det selv. Med andre ord; hvis følelsene skal bestemme hvem vi er og hva vi tror på, blir det en slitsom berg-og-dalbanetur. Hverdagstroen Mange av oss har også opplevd at det er lett å ta store valg når følelsene er gode. Når første uke etter ferien kommer, er det overraskende hvor fort følelsene forsvinner. De andre i klassen har kanskje helt andre sommererfaringer, og det kan være vanskelig å dele våre egne opplevelser på samme måte som med folk i det kristne miljøet. Andre ting fyller tiden og oppmerksomheten, og snart er festivalfølelsen nesten borte. Ikke rart ordet «konferansekristen» har blitt et skjellsord for noen. Vi ønsker oss heller en kristendom som tåler hverdagslivet. Psykologien sier at følelsene er et resultat av tankene våre. Når de gode følelsene er der, er det ikke fordi Gud bare gir oss gode følelser. Vi føler ting fordi det å oppdage og snakke om det gode som Gud gjør, hjelper oss å tenke gode tanker. Det gir oss igjen gode følelser. Derfor er det heller ikke så farlig om følelsene dempes en stund etter at sommerfestivalen er over. Det er rett og slett naturlig fordi hverdagen krever så mye av vår oppmerksomhet. Det viktige er å holde fast på det gode som Gud har gjort og vist deg. Å tro er ikke først og fremst en følelse. Sann kristendom har kjøtt på beinet. Papegøyekristne Papegøyer kan som kjent lære seg å gjenta. Man kan ikke snakke med en papegøye og det blir ofte enstavelsesord. Papegøyer er også av og til ufrivillig morsomme. Spesielt når de sier ting som virker upassende. Når de har lært stygge ord eller ting som «heis opp skjørtet, din ramsalte kråke». Sånne ting. Uten sammenligning for øvrig er det slik med kristne av og til også. De gulper opp ord, læresetninger og tonefall fra andre. De har blitt papegøyekristne. De tror kanskje at for å beholde følelsene, fokuset og «trøkket» så må de bli som predikanten. Men det er egentlig omvendt. Skal man beholde «trøkket» må man eie det selv. Eller for å si det med den kristne forfatteren Gil Baile: «Spør ikke hva verden trenger. Spør hva som gjør deg levende og gå så ut å gjør det. For det verden trenger er mennesker som har blitt levende». Andreas Kvernflaten (28) er pastor i Christianiakirken og prosjektleder for rehab i Kongsvinger fengsel. Han er gift med Yvonne, har to barn og kjører en Toyota med kallenavnet «bøtta». Del denne artikkelen med dine venner        
Sett som favoritt
Få denne på e-post
Visninger: 817 Kommentarer (0)
 |
|
| Sist oppdatert ( tirsdag 23. september 2008 04:04 ) |
RSS for kommentarer
u skriver:
"Selve...
