| Pizza og Jesus |
| torsdag 22. mai 2008 11:53 | |
|
For å få en god pizza, er man avhengig av en god bunn. Tar man i for mye væske, blir den klissete, utvanna og slapp. Tar man for mye mel, blir den hard og umulig å kjevle ut. Og dette er jo også en fare når det gjelder Jesus: Hvis man tar postmodernismens liberale tankegang og blander det med et bilde av en passiv Jesus med jentehender og flere feminine trekk enn mange av kvinnene i hans samtid hadde, og som egentlig ikke bryr seg om hvem eller hva man tror på, får man en Jesus uten autoritet, uten kraft og uten makt til å frelse verden. Det blir rett og slett for mye vann… Hvis man faller i den andre grøfta, og tar en god porsjon fordommer og mikser det med en nådeløs kritisk sans, får man en kristen tro som verken gir rom for spontanitet, glede eller nye måter å formidle evangeliet på. I bunn og grunn tror jeg Guds nåde bør være godt blandet med Hans hellighet og rettferdighet, så deigen verken blir utvannet og slapp eller hard og nådeløs. I «pizzaverdenen», som de fleste mennesker anno 2008 er mer eller mindre inne i, finnes det noe som heter ekstra tilbehør. Det kan for eksempel være tomat- og hvitløkssaus eller andre godsaker, som ulike mennesker vil ha på pizzaen i større eller mindre grad. Og på noen områder virker det som om vi kristne også har delt oss inn i «klikker» med forskjellig tilbehør. Salmesang til orgel eller lovsanger med elgitar, bass og trommer. Kanskje ikke Gud bryr seg så mye om vi ligger på gulvet og rister av Hans kraft eller om vi bare sitter rolig og nyter Hans stille nærvær? Kanskje det ikke spiller så stor rolle om vi løfter den ene eller begge henda under lovsangen eller om vi ikke løfter dem i det hele tatt? Kanskje det rett og slett er en smakssak? Velg selv. Jeg sier bare: Bon apetit! Ane-Marthe Hop-Hansen er en av sorthvits utskremte medarbeidere, som for tiden bor på Nesodden.
Sett som favoritt
Få denne på e-post
Visninger: 308 Kommentarer (0)
![]() |












u skriver:
"Selve...