| Det kommer ikke ann på deg! |
| torsdag 22. mai 2008 13:56 | |
|
Navn: Marie Fuglset Alder: 22 Gjør: Ungdomspastor i Betania Stathelle og jobber i barnehage. Siste nyttårsforsett: Jeg skulle legge meg før 12 og være tidsnok til avtaler. Jeg tror aldri jeg holdt det. – Hva vil du si i sorthvitmikrofonen? – Jeg har ofte fått spørsmål fra kompiser om «Er det bedre for meg å være kristen?». Så jeg har tenkt på det: Hva er det egentlig vi kristne tilbyr? Jesus sier «Jeg har kommet for at dere skal ha liv og overflod av liv», så jeg må jo tro at det å være kristen er et bedre alternativ for alle. Men jeg opplever i ungdoms- og tenåringsarbeid at det er så sykt mye behov. Folk har så mange skuffelser og sår, og så mye som er uoppgjort. Og jeg tror Jesus er såpass realist at han kan hjelpe oss med disse tinga. De som ikke kjenner evangeliet kan ikke fullt ut skjønne det, men Jesus har faktisk kommet for å ta bort og hjelpe oss med det. – Men er det ikke mye vi må ordne opp i selv? – Det som kjennetegner oss mennesker er at vi så til de grader skal klare ting sjøl: Vi skal ordne utdanning og karriere og alt mulig. Men den dagen vi opplever at vi ikke fikser alt sjøl, skjer én av to ting: Enten mister vi lett troa på både oss selv og framtida, bryr oss mindre om konsekvensene av valga vi tar, og mer om å dyrke hva vi vil akkurat nå. Eller så finner vi ut at det er en som har lyst til å ordne opp i de tinga vi ikke fikser. Og hvis vi ser det, da forandres hele livet, og hele perspektivet vi har på livet og framtida vår. Det jeg ønsker å si er hvor realistisk Jesus faktisk er. Han regner med alle de feilene og kjipe tingene vi gjør, de ødelegger ikke regnestykket. Når vi først velger å tro på det, så får vi en fred og ro, og muligheten til å føle oss trygge. For selv om vår generasjon er tøffe i trynet, så trenger vi å finne den roen. – Hva tror du det gjør med oss å «gi opp» på den måten? – Jeg vil få sagt dette akkurat riktig, for jeg vil ikke at folk skal ha en slags «taperidentitet», det er ikke det nåden gjør med oss. Men det å leve som kristen i det kaoset vi lever i, det nytter bare ikke uten å få kraft fra Gud. Alle kan jo klare mye til et visst punkt, men vi erfarer at det ikke holder i lengda. Det gjør oss avhengige av noe mer, og det gjør noe med oss: Vi kan slappe av, for til syvende og sist kommer det ikke an på meg. Jeg tror Gud gir oss en hvile og sier: «Alt er ferdiggjort. Og det du skal fikse, det skal du få kraft til å fikse.» – Hvis vi gir opp å klare alt selv, hva tror du det gjør for hvordan ikke-kristne ser på oss? – Jeg tror det har mye å si for troverdigheten vår, for hvis vi opptrer som om vi fikser alt, da kan det virke veldig uoppnåelig for andre å bli kristne. Jeg merker at bare jeg sier tittelen min, «ungdomspastor», så kan jeg på en måte sveve litt på de forventningene folk har til meg. Men jeg vil heller slippe folk inn på livet mitt, vise at «det der fiksa jeg ikke, der bomma jeg», og vise frem min avhengighget av Gud. For det å prøve å leve opp til andre mennesker, og så oppleve at det ikke funker og bli skuffa, det er noe av det farligste folk opplever. – Betyr det at vi ikke skal gjøre noe for å forbedre oss, bare «slappe av»? – Jeg tenker at de to tinga henger veldig mye sammen. Men hvis du starter i den enden at du ikke trenger å stresse med å klare alt, men tar imot det du trenger fra Gud, så har et sånt møte med Gud også en konsekvens: Det skjer en forandring i oss, det hadde jo ikke hjulpet hvis det ikke gjorde det. Da får vi en balanse mellom det å innse at vi ikke fikser alt, men samtidig at vi lever med integritet og bygger vår egen karakter: På den måten ser vi at det funker, at vi vokser og lever i noe som skaper framdrift i livet vårt. Hadde «nåde» betydd bare «tilgivelse», så hadde det ikke vært så kraftig, vi mennesker kan jo også tilgi hverandre. Men nåden skaper også noe nytt, det gjør en forandring i oss. Jesus kan si «gå bort og synd ikke mer», for Jesus vil noe større for oss, at vi skal komme videre i livet. Og nåden setter oss i stand til det. Tekst: Hans Ivar Stordal Foto: Kai Otto Melau Første gang publisert: Papirutgave 15.09.2005 Del denne artikkelen med dine venner        
Sett som favoritt
Få denne på e-post
Visninger: 956 Kommentarer (0)
 |
|
| Sist oppdatert ( mandag 02. juni 2008 11:24 ) |
RSS for kommentarer
u skriver:
"Selve...
