|
Her er intervjuet som Lenny Smith frykter vil koste sorthvit-redaktøren jobben.
Da vi spurte om et intervju med indiebestefar og Skjærgårdsaktuelle Lenny Smith (65), var dette svaret vi fikk: « Yes, I would be happy to do an interview. However, I must caution you that I am not your stereotypical Christian. I have strong opinions about spiritual matters and I might just be too much thunder and lightning for your people. We can give it a go».
– Du sier at du ikke er en stereotyp kristen. Hva mener du med det?
– Jeg har gjort hele katolikk-greia, til og med studert i syv år for å bli prest og giftet meg med en tidligere nonne. Siden 1975 har jeg vært protestant, men nå mener jeg at begge retningene tar feil. Jesus prøvde å fortelle oss at det ikke handlet om ham, men vi vil fortsatt ikke tro på han. Han sa «Han som ser meg ser faderen», men kristne leser det heller «Han som ser meg ser faderen». Mange kristne er så fascinert av budbringeren at de glemmer budskapet. Det har aldri vært en bedre budbringer, men budskapet hans er hva alt handler om: Faderen, Han som alltid forsørger oss.
– Synes du det er vanskelig å ha en annen mening enn majoriteten av amerikanske kristne?
– Jeg synes ikke det er vanskelig å ha en annen mening enn de fleste andre, for jeg snakker ikke med alle om mine meninger. De gangene jeg gjør det blir det ikke alltid like godt mottatt av andre kristne. Kristne har i århundrer ment at de har svaret på alt og tror enda at de har det. Bare vent til responsen på dette interjuvet kommer fra leserne deres! De unge liker det kanskje, men lederne vil prøve å beskytte de unge fra slike som meg.
– Fortell oss kort om musikk karrieren din.
– I 1960 startet jeg på prestestudiet, der ble jeg i syv år. Jeg hadde forlatt en kjæreste som jeg virkelige elsket og var svært ensom. Etter noen få måneder møtte jeg en annen student som lærte meg å spille gitar. Hver dag etter middag satt vi i gymsalen og spilte en haug av rock 'n roll-sanger fra 50-tallet. Og hver kveld knuste vi våre egne hjerter når vi husket på våre tapte kjærligheter. I 1965 startet jeg skrive og spille liturgiske sanger under messen i kapellet. Vi gav disse sangene navnet ”Folk Mass”-sanger. Etter å ha skrevet rundt 40 slike sanger skrev jeg ”Our God Reigns”. På denne tiden var jeg arbeidsledig og deprimert, Marian var gravid med vårt andre barn. Gud oppmuntret meg med denne sangen, og det hjalp veldig! Denne lille biten av Guds oppmuntring førte til at alle mine fem barn nå har fullført college, ved hjelp av studielån.
– Hva er hovedgrunnen til at du driver med musikk?
– Jeg skriver, synger og spiller mine egne sanger fordi jeg er mer nedbrutt enn de fleste andre og det hjelper meg veldig mye. Jeg elsker å synge til Gud, og om Gud. Det gjør meg høy! Kanskje det er fordi han er den høyeste!
– Hva er hovedpoenget med plateselskapet ditt, New Jerusalem Music?
Da jeg hadde studert i fem år skjedde noe rart.. Siden vi skulle opp 05.30 hver morgen for å ha messe skulle lyset være av kl. 22.00. Derfor måtte vi lese i klesskapet om kvelden hvis vi lå litt etter med studiene. En kveld satt jeg i skapet mitt og leste de to siste kapitlene i Johannes Åpenbaring. Mens jeg leste om ”det nye Jerusalem” ble det veldig lyst og jeg ble fylt av glede og kjærlighet, jeg hentet gitaren min og skrev den min første sang ”The New Jerusalem”. Når jeg senere startet mitt eget firma valgte jeg å kalle det ”New Jerusalem Music”. Jeg håper at mitt firma kan være et forbilde for andre plate utgivere. Jeg gir tekstskriverne tilbake alle rettighetene til sangene om de ber om det, gratis. Jeg ønsker også å påvirke lovsangsindustrien til å ta tilbake melodiene og sette pris på dem. Jeg ønsker å spre tanken om at vi ikke lovsynger til Gud fordi han ser oss, men fordi vi ser på Han og det vi ser overvelder oss fullstendig slik at vi ikke kan annet enn å lovprise Han.
– På hvilken måte tror du New Jerusalem har påvirket musikkbransjen?
– Til nå tror jeg ikke vi har gjort noe fra eller til. Alle de andre tror på en Gud som følger med på oss som lovsynger til han, mens jeg tror på det stikk motsatte. Gud er på scenen foran himmelen og jorden og holder et fantastisk show. Vi som er publikum reiser oss av ren glede og applauderer for det han har gjort. Det er det ingen som tror, enda..
– Hva synes du om å jobbe med artister som ofte er mye yngre enn deg?
– Jeg må innrømme at det er bra å få litt respekt. Unge ser ut til å ha respekt for det jeg gjør og det jeg prøver å gjøre, mest sannsynlig på grunn av mine barn i the Danielson Famile. Lovsangsindustrien, spesielt i UK og US, setter liten pris på musikken min. Faktisk så tror jeg ikke de vet at jeg eksiterer en gang. Hvorfor skulle de det egentlig? De elsker jo ikke melodiene lengre.
– Er ditt publikum ofte ungdommer også?
– Mine sanger og musikk blir ekstremt godt mottatt hos en ekstremt liten gruppe mennesker. Selv min egen kirke bruker ikke mine sanger eller meg. Likevel, om jeg dør i en flyulykke i dag, som The Big Bobber gjorde, kommer sangene mine på toppen av listene og alle vil si vakre ting om meg.
– Danielson er nok det mest kjente New Jerusalem-prosjektet i Norge. Hvordan ser du på innflytelsen og det gode ryktet Danielson har fått, spesielt på indie-miljøet?
– Jeg tror ikke Danielson har hatt så stor innflytelse, foruten på en liten gruppe. Man må jobbe hardt med musikken for å få ”honningen ut av steinen” og de fleste er ikke villige til å gjøre jobben og komme forbi det barnslige og stemmen hans. Han kommer til å fortsette og kanskje bli litt mer tilgjenglig for folk. Eller han blir en bruktbilselger og får solgt en god bil til en god pris, håper jeg i hvertfall.
– Hvordan var det for dine barn å vokse opp hjemme hos dere?
– Marian vokste opp med en ordentlig familie, det jeg gjorde ikke jeg. Hun måtte lære meg hvordan en familie skal være og hvordan er far skal oppføre seg. Jeg sto lenge i mot, men hun stoppet ikke å forsøke. Jeg synes jeg har lært fort og mye, og barna mine har det fint. Hele tiden har jeg prøvd å forlate henne og barna for å reise rundt å misjonere og tjenestegjøre med sangene mine, men hun støttet meg aldri i det. Hun følte at hun og barna var min tjeneste. Jeg nektet for det i mange år, men nå er jeg takknemlig. Hun hadde rett, men jeg liker ikke å si det.
– Danielson har blant annet spilt konsert utkledd tre. Hvor får han ideene sine fra?
– Daniel har fått alle sine ideer, sanger og tekster fra meg! Han skylder meg mye, men jeg har ikke fått et øre igjen enda.
– Hvordan kan en voksen på best måte oppmuntre barna og den neste generasjonen?
– Jeg tror ikke vi voksne direkte kan oppmuntre den neste generasjonen. Voksne selv må forandres radikalt. Jeg tror voksne må slutte å være ulver og godta kallet til å være lam. Voksne må slutte å leve for seg selv og oppdage gleden i å se at andre oppnår noe og lever ut sine drømmer. Ingen voksen kommer til å gjøre dette før de ser at de selv er en bunnløs krukke som aldri blir full. Bare ved å leve for andre kan de, på et mystisk vis, bli tilfredsstilt. Det er egentlig kirkens oppgave lære oss dette, men vi har flest lam med kniver og pistoler som angriper ulvene de var sendt til for å fø. Den neste generasjonen burde lære de voksne! Selv mange lovsangsledere streber etter storhet. Storhet vil være å dytte læreguttene foran seg og bli minst mulig kjent selv.
– Si litt om ditt forhold til Norge...
My eldste sønn, Daniel, ønsket seg en kone og da han jobbe frivillig i Jesus People i Chicago møtte han en norsk jente som het Elin. Mens de var der fikk de ikke lov til å date, men etter at hun reiste hjem til Norge skrev de til hverandre og snakket mye på telefonen. Tilslutt ble de gift. Marian og jeg elsker henne virkelig og har blitt veldig glad i hennes foreldre også. Vi har vært i Norge to ganger og skal snart tilbake. Elins foreldre er her ofte. De var her for noen uker siden faktisk. Vi elsker Norge! Jeg tror det er der Edens hage lå! På den tiden var det mye varmere mye lengre enn nå. Hvis man går tilbake til den tiden mine forfedre levde i Irland var det mye kontakt mellom irerer og nordmenn. Noen vil si at det ikke alltid var vennskap, men ryktene om at vikingene var aggresive og kranglete er mest sannsynlig ubegrunnet. Jeg synes nordmenn er svært vennlige!
Lenny Smith spiller på sorthvit-scenen under Skjærgårds Music & Mission torsdag 3. juli. Se hele programmet for sorthvit-scenen her .
 |
RSS for kommentarer
u skriver:
"Selve...
