1992: Et lite band står på en liten scene i den lille byen Littlehampton, England. I mikrofonen forteller en 22-åring med langt, blondt hår at han vil synge om Guds kjærlighet for alltid. Det skulle bli en større oppgave enn han noen gang kunne sett for seg.

- Det har vært en fantastisk reise, sier Martin Smith til sorthvit, 17 år senere. Siden den gang har Delirious? gitt ut et tosifret antall plater, vært på turné med Bryan Adams og Bon Jovi, og solgt millioner av album verden over.

- Vi kunne ikke drømme om hva vi skulle få være med på da vi startet å spille i den lokale kirken vår. Det har vært mye opp og ned, men alt sammen har vært en ekstraordinær opplevelse, og vi er utrolig takknemlige, fortsetter han.

Trenger nye impulser
Nå er det imidlertid slutt. I fjor ble det klart at Delirious? legger opp, og live-albumet «My Souls Sings» som slippes i mars er det siste vi får høre fra bandet før de fem fortsetter ferden hver for seg. Men hvorfor?

- Vel, alle sammen har barn, og vi vil gjerne ha mer tid til familien hjemme. For meg var dét hovedårsaken. Dessuten er det viktig å ikke sette seg fast i det man driver med, men få nye impulser - litt frisk luft.

Men det var ingen lett avgjørelse å ta, kan Smith fortelle. Det første skrittet kom da trommis Stew Smith høsten 2007 fortalte bandkameratene at han ville slutte. Selv med en erstatter på plass var det noe som ikke var som før.

- Det er klart, vi savnet Stew. Han var en viktig del av bandet, og det fikk oss andre til å tenke mer over hva vi ville.

Og ikke lenge etter farvel-konserten for Stew Smith kom altså beskjeden om at hele bandet ville legge opp. Et band som hadde oppnådd mye - men ikke alt.

Mainstream-suksess uteble
Med plata «King of Fools» i 1997 klarte Delirious? det få hadde fått til før dem - å lage musikk til Gud, som også tok det sekulære markedet med storm.

Bandet hadde fire singler inne på den britiske topp-20-lista, mens selve albumet kom seg helt opp til en 13. plass på albumlistene.

Men det ble med det. På tross av flere forsøk fikk aldri Delirious? den store oppmerksomheten med de senere albumene. Smith kan ikke forklare hvorfor.

- Nei, vi fikk bare ikke radiotid.

- Hvorfor ikke?

- Hehe. Det må du nesten spørre Radio One (Englands ledende radiostasjon) om, ler han, og fortsetter:

- For å oppnå mainstream-suksess må man ha en veldig bestemt retning. Vi prøvde, men det gikk bare ikke, og det er nok flere grunner til det. Men vi må bare akseptere det.

(«Audio Lessonover», tittelen på albumet gruppa ga ut i 2001, er faktisk et anagram for «Radio One Loves Us» - om det er i ironisk forstand vites ikke.)

Helt uten radiosuksess var imidlertid ikke heller de siste årene av Delirious?-eventyret. I Tyskland fikk «World Service» fra 2003 stor oppmerksomhet, og toppet spillelistene hos radiostasjonen SWR3.

Men det var ikke i mainstream-markedet Delirious? skulle bety mest.  

«In» med sosial rettferdighet
I løpet av de siste 15 årene har Delirious? reist rundt over hele verden, og det de har møtt har påvirket dem. På bandets siste studioalbum, «Kingdom of Comfort», er det tekster om sosial rettferdighet og fattigdom som i stor grad dominerer.

Og Smith vil mer enn synge om problemet. Han har satt i gang prosjektet «CompassionArt», som foreløpig har ført til både CD og bok med samme navn. Her gir Smith og hans låtskrivervenner - deriblant Michael W. Smith, Matt Redman og Delirious?’ egen Stuart Garrard - tilbake, ved å skrive låter og fortelle personlige historier.  Inntektene går i sin helhet til veldedige formål.

- Er temaer som sosial rettferdighet og fattigdomsbekjempelse blitt mer «in» i de kristne miljøene enn hva det var før?

- Det kan være. Og jeg er glad for at det er «in». Vi lever i en annerledes tid nå, og vi prøver å få reaksjoner på noe som virkelig trenger respons, mener Smith. Han tror kirken fortsatt har litt å gå på når det gjelder dette.

- Vi vil forandre på noe, vi vil skape en forskjell. Og da er det viktig at vi vet hvilken verden vi egentlig lever i. Kirken kan kanskje bli en liten boble av og til, hvor det kan bli vanskelig å se hva som virkelig betyr noe. Det betyr ikke at vi skal dømme noen, men rette søkelyset der det trengs.

Usikker på fremtiden
2008: Det lille bandet står på en stor scene i den store byen Bogota, Colombia. Innspillingen av «My Soul Sings» er i gang, og foran dem henger 15.000 sør-amerikanske fans seg med på hver eneste sangtekst. Låtene til Delirious? har spredd seg over hele verden, og mange steder er de også oversatt til de lokale språkene.

 - Det er fantastisk å se hvordan låtene våre har spredd seg verden over, forteller Smith.

- Mennesker fra en helt annen del av verden synger sammen med oss, det er ubeskrivelig.

Tilbake i Colombia synger publikum de siste strofene av «History Maker», en av bandets største hit gjennom de 15 årene, mens Martin Smith drar frem det colombianske flagget. Han beveger seg mot publikum, og siterer profeten Jesajas bok, kapittel 58:

«Nei, slik er fasten som jeg vil ha: at du løslater dem som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert åk i stykker, at du deler ditt brød med dem som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær når du ser en naken, og ikke svikter dine egne.»

Vokalisten er ikke sikker på hva som nå ligger foran. Men han tror at en fantastisk reise ikke er over, og han ønsker å se at mennesker blir forandret også i årene som ligger foran.

Og på samme måte som Delirious? har gjort det de siste femten årene, inspirerer han oss til å gjøre det samme.

 «My Soul Sings», live-CD og -DVD fra Bogota, Colombia, slippes mandag 16. mars.

---

Del denne artikkelen med dine venner

Kommentarer (0)

RSS for kommentarer

Skriv kommentar

E-post Navn Hjemmeside		Tittel Kommenter mindre tekstfelt | større tekstfelt
		Jeg har lest og aksepterer Betingelser for bruk. Legg inn kommentar